Snart er det bare løvelogoen igjen

Kommentar: Mye tyder på at Start snart er tilbake der de var i 2017 – som opprykksfavoritt i Obos-ligaen uten investorer, skriver Fædrelandsvennens sportsleder Pål Wollebæk Jørgensen.

KRISTIANSAND: På en fotballdag fullt av dramatiske nyheter kom det et lite bombenedslag også her i Kristiansand.

Robin Reed trekker seg som styreleder i Start en Drøm AS. I dragsuget går daglig leder Christopher MacConnacher i samme selskap ut portene på Sparebanken Sør Arena.

Styreleder Reed mistet mye av energien da Start rykket ned. Investorene var, etter det jeg kjenner til, klare for en oppvask etter nedrykket.

De hadde allerede midtveis i sesongen stilt spørsmål ved hovedtrener Joey Hardarsons stilling. Etter nedrykket reagerte de på at sportslig leder Atle Roar Håland nærmest fredet treneren og sin tidligere lagkamerat på direkten.

Start En Drøm skal også ha reagert på klubbens manglende vilje til å evaluere seg selv etter den miserable kampen mot Vålerenga i siste serierunde.

Samtidig stod Atle Roar Håland på sitt.

Internt har han vært tydelig på at han ikke har ønsket innblanding fra verken investorene eller MacConnacher på det som handler om sport. Han ønsker ro i Start, en langsiktig tankegang – og fikk klubbstyret, som tidligere har danset etter investorenes pipe, med seg på det.

Så kom altså årsmøtet, der Start tok enda et skritt bort fra investorene. Den investorkritiske Andreas Nielsen ble valgt til ny styreleder.

I tillegg ble en ny organisasjonsplan lagt. En ny daglig leder skal ansettes i IK Start, altså klubben. Start en Drøm ønsket MacConnacher i den rollen. MacConnacher ønsket også den jobben. IK Start ville utlyse, og fikk det igjen som de ville.

Hva skjer nå?

Samarbeidet med Start En Drøm er ikke nødvendigvis over med dette, selv om mye tyder på at det nærmer seg slutten. Avtalen mellom investorer og klubb gjelder i 10 år (fra 2017). Det finnes et avtaleverk som ikke nødvendigvis er enkelt å manøvrere seg ut av. Jeg skrev før årsmøte at partene må sette seg sammen og være tydelig med hverandre. Hva ønsker klubben, hva ønsker investorene?

For Start som klubb kan en skilsmisse bety tøffe tak økonomisk, men jeg tviler altså på at investorene trør til igjen. Vil de overdra aksjer til nye investorer? Vil de oppløse selskapet? Vil de være en inaktiv part som ikke bidrar?

Min spådom er at Start, innen relativt kort tid, snart er tilbake der de var sommeren 2017 – som opprykksfavoritt i 1. divisjon uten investorer.

Blir det exit er nok en epoke i Starts mangfoldige historie over.

Heller ikke denne gang ender det særlig lystig.

De som skulle gjøre Start til et av Norges beste fotballag, og som «bare» skulle satse 40 millioner over 10 år er snart borte.

I utgangspunktet skulle de gå de små stegene, men iverksatte store omveltninger omtrent umiddelbart.

Den mye omtalte løvelogoen er et kapittel for seg selv.

Trenerskifter, nye ledere og spillere på løpende bånd førte til en enorm pengebruk i norsk måleståkk. 120 millioner kroner har investorene anslagsvis brukt. Intensjonene var gode, men virkemidlene var feil.

Kjetil Aasen sa det egentlig best selv i et intervju med Fædrelandsvennen i januar.

«Vi gikk inn uten en plan. Det har vel litt flåsete blitt sagt at vi spilte Football Manager, og jeg skal ikke si imot det. Vi ansatte folk med solide CVer, men det ble ansatt folk som man ikke helt visste hva skulle gjøre»

Nedrykket i 2018 vil stå for vendepunktet i satsingen, og løvelogoen igjen som symbolet på en tid alle med hjertet i Start vil huske.

Så spørs det hvor lang tid det tar før den gamle Start-vimpelen er tilbake.